I’ve gotta better
Who I am is not good enough
But if you can hear my voice now
You’ve gotta know

You are loved they might tell you different things
And put lies up in your face
But you are loved

He, puts on his crown of thorns
Just to let you know
That everything is forgiven and forgotten

You can not be better
You can only be yourself
So throw this piece of paper
And starter over again

You are loved
they might tell you different things
and put lies up in your face
You are loved
just for who you are
not the things you say, or the clothes you wear
You are loved

If you are black or white
If you are gay or straight
If you are someone who lost you’re way
If you are broken down
or if you can’t find love in this cold world we live in

You are loved
they might tell you different things
and put lies up in your face
You are loved
just for who you are
not the things you say, or the clothes you wear
You are loved

Music and lyrics © Abel Ringvold

Så var det litt mer rock i sakene med Pillar og nå er det neste steget metal/metalcore, og bandet heter “Killswitch Engage”. Min bror har alltid vært en stor innflytelse og ressurs i livet generelt, men spessielt musikk. Og hans valg i å gå på Kvinesdal videregående, slik som jeg selv fulgte etter med, skulle vise seg å ha betydning begge våres musikksmak. Du vet når man kommer ut på bygda og treffer folk som driver med data og media så kan man fort ende opp i å høre på de litt mer ikke-mainstream tingene, som for eksempel metal.
Så en dag kommer han bror hjem med dette Killswitch bandet, og skal jeg være helt ærlig så synes jeg nok det var litt bråkete med en gang, selv om det også på mange måter var kjærlighet ved første sang.

Deres andre album “Alive or Just Breathing” blir av mange i metal-miljøet regnet som en genre-pusher som har banet vei for mange andre band i mange metal-sjangrer. Tekstene er mye preget av den åndelige (kristne) Jessie Leach, som etter dette albumet forlot bandet og inn kom Howard Jones. Nå i Januar 2012 forlot Howard Jones bandet etter 9 år, og tilbake er, ja, Jessie Leach.

“The end of a heartache” er et forfedelig flott album fullt av heseblesende gitar-riff, store vokalprestasjoner og nydelige melodilinjer. En ting som alltid har skilt dem ut fra store deler metalmiljøet er deres evne til å ikke synge om død og fordervelse, men heller kjærlighet. Tekstene er også dype og heldigvis ikke for “obvious”. Oppfølgeren “As Daylight Dies” er en av mine personlige favoritter innen metal. Her er gitararbeidet, melodiene og vokalene enda en gang det som virkelig drar Killswitch til et nivå mange andre ikke når. Det skal nevnes at medlemmene Adam D. og Jessie Leach er kristne og de gjør mye i forhold til tekst arbeidet. Finnes kanskje ikke tekster hvor de bruker ordene Gud eller Jesus direkte, men hvis du føler deg nedfor en dag må du bare kjøre på med Killswitch!

La meg avslutte med et utdrag fra låta “For You” fra plata “As Daylight Dies”.

“Your words are my inspiration
Your life, the image of perfection
For all you are
For all you’ve done
I strive to be in your reflection” 

Det første albumet, altså tredje plassen, er et utrolig hardt, men samtidig veldig melodiøst album av gutta i “The Devil Wears Prada”. Albumet heter “With roots above and branches below” og er bandets tredje fullengder. Med store låter som “Assistant to the regional manager”, “Dez Moines” (alltid latterlige sangtitler) og et mer balladelignende spor “Louder Than Thunder” har dette albumet virkelig skrevet seg inn i historiebøkene til metal. Breakdowns, er et stikkord for dette albumet. En vanlig poplåt vil kanskje følge intro – vers – refreng – vers – refreng osv, mens her vet du liksom aldri hva du skal forvente deg. På en måte er det ganske originalt og som oftest fungerer meget godt, men jeg skjønner folk som synes det blir litt slitsomt i lengden. Hehe.

I kontrast til det musikalske finnes jo også tekster. Noe som i denne sjangeren ofte ikke er veldig åpenlyse, men kan være utrolig poetisk. Jeg synes gutta i The Devil Wears Prada er rimelig gode på lyrikken. Linjer som “All glory to the one in existence.
Bring upon your name, your grace, your every thing“, “Beyond this world is what is always breathing, Beyond this world is worth dying for.”, “When worded correctly, truth is never a cliche, this is because so many are attached to their deaf ears.”, og “all of love can be traced to a maker“, beviser deres gjennomtenkthet(?) og deres tro.

Funfact som kan være verdt å vite om TDWP. Nominert til “årets live band” – Golden Gods award, Årets metal band av leserne i Alternative Press og de har gjort en cover av hip-hop låta “Still Fly”.

Links:

The Devil Wears Prada - Spotify

http://itunes.apple.com/us/artist/the-devil-wears-prada/id189224243

http://www.youtube.com/user/TDWP?blend=11&ob=0

http://www.facebook.com/tdwp

http://www.deadthrone.com/

Etter å ha jobbet med forskjellige prosjekt, forandret image og stagenavn et par ganger er Sean Diddy Combs nyeste prosjekt , Diddy – Dirty Money, både radiovennlig og banebrytende hip-hop.

Har littigrann hip-hop dilla for tida. En av grunnene til at jeg har begynt å få et øye for disse rapperne er at mange av dem er ganske så ærlige. Tør å innrømme at de gjør feil, tør å stå på sitt når de blir hakka ned av alle andre. Respekt.

Coming Home av Diddy – Dirty Money er en slik låt. Tvers gjennom dønn ærlig. “I hear the tears of a clown…always feel like they are talking to me” sier sitt om hvordan han ser på seg selv. Han innrømmer å være en ikke så altfor god far. Han innrømmer å drikke vekk problemene sine. Og han forteller hvordan det er å bli beskyldt som drapsmannen til din bestevenn. Men, når alt kommer til alt:

“And here I stand, a better man!
Thank you Lord, Thank you Lord!”

Amen.

Pillar.

Kanskje det største kristne rocke bandet fra 2000 – 2010?

Med albumet Fireproof i fra 2002 satte Pillar fyr på himmelen for mange rockeentusiaster. Med ny gitarist, Noah Henson, bestod bandet av de to skaperne Rob Beckley (vokal) og Lester Estelle (trommer) og den dyktige, lespende, bassisten Michael “Kalel” Wittig. Fireproof var et nu-metal-ish album med mye hip-hop preg, men enda litt mer rock og metal enn fra den tidligere “Above”.

Deres best likte albumet blant fansen kom i 2004 og heter “Where do we go from here?”. Med dette albumet kom store hits som: Frontline, Bring me down, Hypnotized og Dirty Little Secrets. Tekstene til Pillar har aldri vært “overwhelming”, for å si det på godt norsk, men aldri av dårlig kvalitet heller. Besetningen under dette albumet, og de som er nå, er alle dyktige musikere. Og de skriver helhetlig gode låter. Noah Henson er kjent langt uten for den kristne musikkboblen for sine utrolig gode riff. Rob Beckley har en utrolig god stemme og en unik evne til å skifte fra “clean” til “growl” i samme setning. Hans sterke stemme hører man kanskje på den nyeste albumet “Confessions”. Lester Estelle II, som ikke spiller lenger er kanskje en av de beste kristne trommisene i live.

Videre følger “The Reckoning” i 2006, som er et bevis på deres evne til å alltid gå sin egen vei. Mange fans ble kanskje litt skuffet, men hånda på hjertet så er dette et meget stort album. De lager den musikken som kommer til dem og ikke den de blir fortalt å lage, eller den som er mest radiovennlig. Et høydepunkt på denne plata er faktisk det siste sporet, “Chasing Shadows at Midnight”. Hvis du lurer på hva “episk” betyr (!).

De to siste albumene “For the love of the game” (2008) og “Confessions” (2009) har fortsatt deres vei på toppen av kristen rock, mens fansen blir litt mindre fornøyd. Musikken er ikke fullt så hard, men budskapet er enda hardere! På disse albumene har de mye inspirasjon fra moderne lovsang og de lager opptil flere ballader på begge to.

Tre dove awards, og tre nominasjoner (amerikas kristenmusikk prisutdeling), og en GRAMMY-award nominasjon, men for min del er kanskje deres største bragder to av EP’ene deres. “Broken down EP”, er en akkustisk konsert fra Fireproof og WDWGFH. I min, og flere andres øyne kanskje den beste akkustiske konserten fra moderne rock. Gjennomført til tusen og låtene gjør seg så utrolig godt med akkustisk bass, gitar og en hel gjeng med strykere. “Nothing Comes For Free EP” har noen helt råe sanger i Everything, Dangerous og Our Escape. I tillegg til en liten live seksjon.

Fansen krangler om hva som er det beste av Pillar, men det statistikken kan fortelle oss er at de har laget fem bestselgende album, noe som er en helt utrolig prestasjon.

Jeg lar dere gå med, kanskje deres aller største hit, gjort av deres forrige besetning live på Cornestone Festival. Enjoy!

Var ikke helt sikker på hvilket album jeg skulle velge til denne måneden, men etter nattens hendelser var det ikke så mye tvil. Denne månedens album går til et album og en EP av norges største rockeband!

Det som er så fint med Honningbarna er at man ikke trenger å si eller beskrive så mye for musikken og teksten taler for seg selv. I mine øyne så er “Honningbarna EP” den største utgivelsen av norsk rock, på norsk. “Våkn opp!” den største punklåta på norsk.

Kanskje ikke så stort, men dette er min måte å hedre Anders Eikås og Honningbarna på. Selvfølgelig kan man ikke erstatte en person, men la oss håpe at det flere som kan spille trommer for Honningbarna. “Vi kan ikke la det slokne før det brenner i alle verdens land.”

Nordstoga er kjent for sin koselige dialekt og sine enkle, men godt gjennomførte folk-vise sanger. Sangen “lykkeliten” kommer fra albumet “November” som kom ut i 2010.

Vel, selv om Odd kanskje er en koselig kar og musikken ikke er så veldig bråkete blir denne posten litt anti-koselig. De siste dagene har denne sangen nesten fått en åndelig dimensjon for min del. Hele sangen er bygget opp rundt teksten og hvis man virkelig lytter er det en utrolig bra tekst.

I de to første versene synger han om hva som er “lykka”. Noen linjer som jeg liker godt:

“Lykka er vår i ein feit nasjon
med akkurat passeleg inflasjon”

eller “Lykka er fredag og fjernkontroll
og ver’ oppe til fire og sova til tolv”¨

og “Lykka det er når lykka snur
og elles det meste av det som ein trur
Lykka er det som du veit frå før”

Men i bridgen og med outroen forstår man at disse linjene er bare ironi og at Odd egentlig synger om at lykka er så mye mer enn fredag og fjernkontroll. Eller at lykka er når alle regningene er betalt og når økonomien er trygg.

Trodde vi virkelig vi kunne kjøpe oss lykke. Er lykka når alt går på skinner og ingen fare aner. Eller kanskje lykka er når man bestiger en høyde, eller når man seiler gjennom en storm og kommer ut på andre sida.

“Lykka er slengt uti boden ein stad
iblant noko skrammel og vedala”

Har vi bytta ut virkelig lykke med forgjengelig materialisme? Har vi slengt ut det som kanskje kan være en byrde til tider, men som egentlig gir oss virkelig lykke?

Jeg vet at min lykke er mine fantastiske og gode relasjoner. Jeg vet at min lykke er å få lov til å tro på Jesus Kristus og få lov til å tjene i hans rike.

Hva er din lykke?

“Lykkeliten – der er du no.”

Odd Nordstoga – Lykkeliten

Ha en lykkelig kveld!

Så her kommer bare en liten introduksjon for hva og når jeg har tenkt å skrive noe her på bloggen så du vet hva du kan vente deg.

Først og fremst har jeg fem kategorier som jeg hovedsakelig skriver under.

Ukas artist, Ukas låt, Topp 3, Selvskrevet og annet.

Ukas artist og låt, er jo ganske åpenlyse og hvis du lurer på noe der kan du jo sjekke mine innlegg på det.

“Topp 3″ er en subjektiv kåring for hvilke album, artister osv. innenfor diverse sjangre som jeg liker aller best. Jeg kan allerede røpe nå at den første blir mine topp 3 metal-album.

“Selvskrevet” er selvfølgelig mine egne sanger, men etterhvert vil det også komme innspillinger og videoer her, så du kan følge med både her og på youtube. Spennende! Det vil kanskje også komme noen innlegg som går litt utenfor disse kategoriene, men sånn generelt og hovedsakelig vil det være oppdelt på denne måten.

Som alle andre mennesker så kan jeg faktisk bare være subjektiv, jeg vil selvfølgelig argumentere og beskrive hvorfor jeg mener eller føler slik som jeg gjør, men når alt kommer til alt så blir det subjektiv.

Derfor tar jeg gladelig imot ønsker hvis du har en sang eller noe musikkrettet som betyr noe for deg som du kunne tenke deg å dele med verden. Så gi meg en god begrunnelse også kan jeg prøve å videreformidle her.

(Easy Living rocking India!)

Vi blogges!

Uansett om du synes han er en rølp eller du ikke blir så fenget av musikken hans, er han en glitrende poet. Truth! Jeg husker godt den jula der nesten det eneste jeg ønsket meg var et Eminem album (Encore), og det fikk jeg også. Satt oppe til langt på natt og hørte på og rappet med. Det er mye å si om denne mannen, både på godt og vondt, men min respekt til ham kommer fra at han er helhjertet. Og det skinner gjennom i musikken hans. Min favorittlåt er nok “Like Toy Soldiers”, hvor han på glitrende hip-hop-vis har samplet et godt refreng og laget noen flott rim i versene. Sangen er en håndsutrekning til sine hip-hop rivaler for å si at nok er nok. Hvis du kan litt hip-hop-historie vet du at mange store personer har mistet livet grunnet den klassiske westcoast-eastcoast feiden (2pac, Notorious B.I.G).

Et annet av hans verk som jeg vil trekke frem er hans bidrag til sangen “Airplanes part II” – B.o.B. Han har en slags bro-del hvor han snakker om at det ikke nytter å bare ønske,om å tro på seg selv og ikke høre på de som sier at du bare drømmer. Helt nydelig, hør det! Vi har alle en drøm helt innerst i hjerte som vi egentlig ikke tør å drømme, fordi den er så stor. Ikke alle ønsker å være på fremsiden av et magasin eller på en scene foran tusenvis av mennesker, men uansett hva den drømmen er utfordrer jeg deg til å gå på den. Mange mennesker på min alder (18-19) er usikre på hva de vil etter videregående, hva de vil gjøre for resten av livet sitt liksom. Men jeg tror, helt ærlig, at vår aller største drøm vet vi veldig godt, men tør du å gå på den? Det er så lett å si at man må jo ha en skikkelig utdannelse, falle ned i det trygge. Jeg tror at det finnes en person som har gitt meg min innerste drøm og til hans ære skal jeg leve den ut. Hva blir det med deg?

“Because he never risked shit, he hoped and he wished it, but it didn’t fall in his lap so he ain’t even here, he pretends that”

Det var ukas artist det, rett og slett. Ha en glitrende kveld.

Snakkes på et fly! (snakes on a plane)

Kveldens sang: Bastille – Flaws. Her er en flott cover:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=q3EvXTTBaxQ[/youtube]